Farmoren min het Olga. Jeg har mange fine minner om henne. Hun hadde blant annet et flott, gammeldags tresyskrin som farfar hadde laget. Det var min skattekiste da jeg var liten. I tillegg til strikkepinner, garnnøster, trådsneller, målebånd, knappenåler, et par stoppesopper og mye annet rart, var skrinet fullt av knapper i alle farger, fasonger og størrelser, ryddig sortert i poser og esker. Knappene var som smykkesteiner for meg.

Farmor hadde orden i sysakene, og det på mer enn en måte. Når et klesplagg var utslitt, ble knappene sprettet av. Tøyet ble klippet i to cm brede bånd og brukt til veving av filleryer. Knappene ble tatt vare på i tilfelle.

Hun hadde nok tidlig sett min lidenskapelige interesse for syskrinets hemmeligheter. For i god tid før hun døde skrev hun med sort tusj under det ene lokket: “Ingvild skal ha syskrinet. Farmor.” Slik endte det for noen år siden i mitt eie.

Ganske lenge lå innholdet i skrinet urørt. Men en dag fikk jeg en idé om å bruke noen hvite perlemorsknapper som pynt på en veske jeg sydde. Knappene hadde jeg forresten sett på en draktjakke som farmor hadde på seg da hun var ung. Jeg gjorde knappepynten til mitt varemerke.

Det er bakgrunnen for at jeg kaller mitt lille firma for Olga.

Etter at knappe- og veskeprosjektet har vært stille noen år, vil jeg igjen ta opp tråden. Jeg syr fortsatt, og hovedfokus er produkter som holder orden. Ved siden av å sy jobber jeg som Visual Designer i reMarkable.